Om Mia Habib:
Mia Habib er en Oslo-basert danser og koreograf. Hun arbeider med scenekunst så vel som, utstillinger, publikasjoner, foredrag, undervisning, mentorvirksomhet og kuratering fundert i en koreografisk logikk. Arbeidet hennes er beskrevet som å besitte et kulturkritisk perspektiv på kropp, identitet, samfunn og dans. Hun er engasjert i research med blant annet kunstnere, forskere, politiske aktivister med fler. 
Nylig hadde hun premiere på sitt nye stykke A song to… for 46 mennesker på Dansens Hus i Oslo. Habib er i «A song to…» opptatt av monumental kunst og nakne kropper. «A song to…» manifesterer en tilstedeværelse av det monumentale i kroppen. I en tid som er preget av store protester verden over, marsjer og sørgemarkeringer undersøker Habib og de mange danserne de fysiske kreftene som settes i gang gjennom de store protestbevegelsene. Sammen med Jassem Hindi og Rani Nair har hun kunstprosjektet We Insist, som i 2016 har premiere på sitt nye arbeid a stranger within. I mai 2016 har hun premiere på et bestillingsverk for Carte Blanche ved Festspillene i Bergen.  
Habib har blant annet samarbeidet med Guilherme Garrido, Julie Nioche, Rani Nair, Jassem Hindi, Ong Keng Sen, Brynjar Bandlien, Joanne Leighton, Tommy Noonan, Kompani Haugesund, Adva Zakai and Timo Kreuser. 
Habib har vært festivalsjef for en dansefestival i Jerusalem og er en av initiativtakerne av det internasjonale kunstnettverket Sweet & Tender Collaborations. Arbeidet hennes har vært co-produsert av en rekke institusjoner over hele Europa og hatt bred visningsflate både i inn- og utland.  Av utdanning har hun en M.A. i konfliktløsning og forhandling ved Tel Aviv University, og en B.A. i koreografi fra Kunsthøgskolen i Oslo.


​


Kort om siste økten hun delte på PRAXIS:
​ “en paradoksal undersøkelse i det monumentale”
Fokuset i klassen blir å jobbe med paradoksale oppgaver i form av spørsmål. Dette er en teknikk jeg jobber mye med, inspirert av den amerikanske koreografen Deborah Hay. Et eksempel på hennes spørsmål, som hun bruker til det hun kaller ‘performance meditation’, er “What if every cell of my body perceives the uniqueness and potential of time and space”.  Arbeidet handler om paradoksale tankeoppgaver som legger beslag på den mentale aktiviteten og dermed fristiller kroppen fra faste bevegelsesrutiner. Gjennom en bevissthetsstrøm, en slags fragmentering hvor alt og ingenting er viktig, hvor kun øyeblikket teller mens man likevel bærer i seg en evighet av minner og erfaringslag er det Hay kaller “continually changing intelligence in action”. Med paradoksale spørsmål som metode i klassen skal vi gjøre en fysisk undersøkelse i spørsmålet: Hvordan kan vår kropp av i dag manifestere noe monumentalt?

Noen sitater fra Deborah Hay :
 “What if there are no answers to turn into history”.
 “the choice to surrender anything that wants definition”.
 “Language and voice lose meaning. There is only music”.
 ”I” know nothing?.
 “I abandon holding onto the shape of me. I am movement without looking for it“.
 “The intention of my work is to dislodge assumptions about the fixity of the three-dimensional body”. 
 “Everything is an apparition. I am the impermanence I see”. 
 “Some of you experience impermanence as limiting. What I mean by impermanence is not loss. What I mean by impermanence is a steadily transforming present. What I mean by seeing impermanence is a feeling of humility”. 
 “Responsibility to a singular identity is a misconception”. 
 “this continually changing intelligence in action”.




Mer om Mia:       
www.miahabib.com